o_natur.gif (1102 bytes)

 

 

Snøhettareinen

Av Per Jordhøy
Omslag: Ingrid Brandslet, Trondheim
Kartarbeid: June Breistein og Knut Kringstad.
Kilde: Statens kartverk, tilatelsesnr: MAD1 2002/R97491
Foto: Per Jordhøy der fotograf ikke er nemnt
 Sats og layout: Snøhetta forlag a.s, 2665 Lesja

Utgitt 2001
272 s.
ISBN 82-91375-15-1
Pris: kr 150,-.
Boka er nå utseld frå forlaget!

 

Per Jordhøy, født i 1950 er overingeniør i NINA, Norsk Institutt for naturforskning. Han er jegermester fra Kalø (viltstellskole) 1980 og har for øvrig landbruks- og utmarksfaglig utdannelse. Han har arbeidet ved DVF Viltforskningen i Trondheim fra 1981–87 og siden ved NINA. Arbeidsfeltet var i utgangspunktet oritnologiske undersøkelser, men de siste 10-15 årene har vilreinfaglige tema gradvis overtatt. Dette har omfattet undersøkelser og tellinger både i Norge, Russland, på Svalbard og Grønland. Han har publisert over 150 populærvitenskapelige artikler om fugleliv, villrein og andre naturtema i en rekke bøker og tidsskrifter

Snøhettareien
I denne boka om Snøhettareinen går forfatteren langt tilbake, og forteller om hvordan de norske fjellviddene fikk sin form. Et "hav" av tid før ismassene over Skandinavia smeltet ned slik at de første reinsdyrene kunne erobre vårt land. I ærbødighet undrer vi oss over disse nøysomme, grå dyrene i fjellheimen. Vi lar tankene streife langt tilbake til tiden da denne urinnvåneren trakk mellom beiteområdene uten hindring og hvor rein og veidefolk levde i mer harmonisk sameksistens. Gjennom sine undersøkelser og lange erfaring presenterer forfatteren viktige scener fra forsknings- og forvaltningshistorien til reinen rundt Dovrefjell. Han ber oss tenke særlig over hva vi vil med det som er igjen av leveområdene til den siste rest av vill fjellrein i Europa.

"Snøhettareien" er en historisk og faglig framstilling, og uttrykker hvordan naturgitte forhold og menneskelige handlinger har påvirket villreinbestanden rundt Dovrefjell fram til i dag

 

Forord

Ved Snøhettautvalgets 40-årsjubileum er det med stor takknemlighet og stolthet vi har fått utgitt boka om Snøhettareinen og dens leveområder. I alle henseender er vi  Per Jordhøy stor takk skyldig for at boka er blitt en realitet. Per har stått for ide, innsamling av stoff og penger samt skriving – ja i det hele tatt ­– vært primus motor for prosjektet. Boka vil være sentral i den videre forvaltning, både for Snøhetta og andre områder som vil nytte den som infobank. Jeg håper og tror at den vil bli en bærebjelke i forvaltninga fremover.

Det er også samlet et stort historisk materiale som viser villreinens betydning for bygdene rundt Snøhetta og Vestfjella, og den store interesse den alltid har vært omfattet med i disse bygdene.

En visjon er et tenkt fremtidsbilde – et mål i det fjerne – en drøm.

Min drøm er  et nasjonalt løft som ville gi villreinen på Dovreplatået mulighet til å leve ut sin drøm – et nomadisk liv styrt av det beste beitet til ulike årstider.

Takk

Sunndalsøra 28.02.2001  
Idar Hansen
 
Leder i Snøhetta villreinutvalg

 

Forord

Det er med et ydmykt sinn jeg gjennom de siste 5 år har gjort et forsøk på å sammenfatte historisk og naturtematisk kunnskap om «Snøhettareinen». Like fullt har det vært et svært interessant arbeid som blant annet har lært meg enda mer om hvor mye jeg har å lære. Nett­opp det er viktig om en skal være motivert til å gå videre, for vegen fram synes lang og tung for villreininteressene, også i Snøhettaområdet. Det er i første rekke presset mot leveområd­ene som bekymrer.

I utgangspunktet var ikke denne boka myntet på det store kommersielle markedet. Først og fremst var den tenkt som en dokumentar- og oppslagsbok for den begrensede brukergruppe som har villrein som sitt interessefelt. Det ble derfor lagt opp nærmest som et dugnadsarbeid der alle som hadde befatning med temaet, skulle bidra vederlagsfritt. Dugnadsånden har da også vært enestående, og under planlegging og gjennomføring av prosjektet har jeg møtt utelukkende velvilje fra nær sagt alle hold. Foruten bidragsyterne som er nevnt bakerst i boka, har et mangfold av lokale fora, grunneiere og enkeltpersoner bidratt med hjelp. Jeg vil her spesielt nevne fjelloppsynsmennene Roy Andersen, Kim Berget, Tord Bretten, Lars Børve, Hallvard Doseth, Svein Iversen, Christian Klemetsen, Kari Lothe, Ola Jo Nørstegård, Jon Nørstebø, Ingolf Røtvei, Egil Soglo og Trond Toldnes. Kristian Finset, Eistein Grødal, Endre Hage, Idar Hansen, Olaf Heitkøtter, Helge Hole, Runar Hole, Svend Ola Haadi, Jon J. Meli, Øystein Mølmen, Jan Sæter, og sist men ikke minst, Rolf Sørumgård har også hver på sin måte bidratt med hjelp, gode råd og veiledning. Samarbeidet med Villreinutvalget og Snøhetta forlag har gått utmerket, og et mangfold av kommunikasjonsmidler har vært flittig benyttet. Nevnes bør også Direktoratet for naturforvaltning og deres «forlengede armer», som har lagt viktige økonomiske fundament for aktiviteten på villrein, blant annet i Snøhettaområdet. Jeg vil rette en varm takk for all denne avgjørende støtten!

NINA og i særdeleshet, min forskningssjef Kjetil Bevanger har stilt hjelpemidler til rådighet og støttet opp prosjektet på alle måter.  June Breistein  har vært krumtapp i arbeidet med digitale kartframstillinger. Terje Krogh har bidratt med verdifull rådgivning i bruk av GIS-verktøy. En stor takk til dem alle.

Min nærmeste kollega og samarbeidspartner siden Terje Skogland gikk bort i 1994 har vært forsker Olav Strand. Aldri har jeg fått så mange faglige stimuli som gjennom dette samarbeidet – rausheten på impulser har liksom ingen ende tatt. Begge har vi forankring i bygde­miljøet med tilhørende historie og jakttradisjoner, noe jeg anser som svært verdifullt for vår rolle innen NINAs villreinaktivitet. Et fruktbart samarbeid har vi også hatt med forsker Christian Nellemann. Ellers har ting forandret seg – i dag har sammensatte faggrupper tatt over den rollen enkeltpersoner tidligere hadde når det gjaldt de tunge fagtemaene innen den sentrale viltforskning, som for eksempel hjortevilt og villrein. Dette vil klart styrke forusetningene for å nå påtrengende faglige mål framover.

 Til slutt en varm takk til min tålmodige familie,

Sissel, Asle, Natalia og Damjan (firbent feltassistent) 
Trondheim i januar 2001
Per Jordhøy

Innhold

Forord, Per Jordhøy...3
Forord, Villreinutvalget  ...4
Innhold...5
Innledning...6
Historie  ...9

Tanker langt tilbake...10

Innvandringshistorie og genetisk tilhørighet...17 <

Fangstkultur...23

Naturgrunnlaget...43

Landskapsformer og historie...45

Berggrunn...46

Klima og værlag...48

Beiter...49

Forskning og overvåkning...57

Innledning...58

Hvordan bruker Snøhettareinen leveområdet sitt...59

Tellinger og bestands­forhold...82

Kondisjonsundersøkelser...102

Beiteundersøkelser...111

Dødelighetsfaktorer... 125

Jaktforvaltningen...131 <

Historie...133

Jaktforvaltningen i nyere tid...137

Arealforvaltning og vern...181

Generelt om forringelse og reduksjon av leveområder...182 <

Inngrep og forstyrrelser i Snøhettaområdet – historisk utvikling ...187

Jakttradisjoner...231

Lokale jakttradisjoner...232

Jakttradisjoner i Dovres del av Snøhettaområdet av Inge Rykhus...233

Jakttradisjoner i Lesja...236

Skyttermiljø av Ola Utgård...240

Reinsjakt i Nesset og Eikesdalsfjella av Kristian Finset...245

Jakttradisjoner i Oppdal av Arild Hoel...249

Reinsjakta i Rauma  av Oddmund Unhjem...256

Jakttradisjonar i Sunndal av Erik Jenstad...259

Medarbeidere...267

Litteratur ...268