Forord

John Ruste (1866–1960)

Spennende fortellinger fra et langt og aktivt liv i fjellet

Mine oldeforeldre Anne (Bjørnersdatter Hole) og Jo Ruste hadde ni barn, og bestefar John Ruste var eldste gutt i søskenflokken.  Han begynte tidlig å følge sin far i fjellet.  Som ung satt jeg ofte og lyttet til bestefars levende fortellinger om sine opplevelser, de fleste i Dovres fjellverden.  Etter datidens forhold er det klart at han levde et usedvanlig spennende og rikt liv. 

I 1899 giftet John Ruste seg med Guri Angard, og de overtok etter hvert hennes gard.  De tre barna, Olav, John og Anna fikk navnet Angard etter ønske fra Guri.  John Angard var undertegnedes far, også han en fjellets og naturens mann. 

John Ruste beholdt sitt klare sinn fram til han døde, nær 94 år gammel.  I midten av 1940-åra påbegynte han nedtegning av en del av sine opplevelser, like fra den tid han som smågutt i 1874 gjette sau og geit på Dovrefjell og helt fram til den siste reinsjakta i 1946 da han var 80. 

Boka er håndskrevet, delvis på datidens riksmål og delvis på dialekt.  For å gjøre den lettere tilgjengelig har jeg foretatt en avskrift og deretter redigert stoffet, bl.a. ved å sette historiene i bedre kronologi.  Poesi og rim er plassert etter beste skjønn.  Språket er oppdatert til dagens, og dette innebærer også endel omskriving av setningsbygning m.m., uten av dette har endret innholdet.  Dovermålet er holdt i en moderat stil for at flest mulig skal ha glede av det.  Historier som ikke er avsluttet er rekonstruert etter beste evne, slik jeg husker det fra bestefars fantastiske fortellerstunder. I tillegg har jeg tillatt meg å flette inn relevant stoff både fra gamle avisutklipp, fra bestefars notater, hans korrespondanse med min far og ikke minst fra hans omfattende samling brev fra mange av de utlendinger han var jaktfører for. 

I et brev til min far i februar 1948 tilkjennega John Ruste håp om at et av barnebarna kunne bruke hans opptegnelser, slik at det med tiden kunne bli en bok som kanskje fant sin leser.  Ja, kjære bestefar, hermed er oppdraget utført! 

Jeg håper at John Rustes etterkommere og øvrige slekt samt andre interesserte vil finne glede i å lese hans erindringer. 

Til slutt vil jeg takke bestefar som ga meg spiren til min kjærlighet til og respekt for urørt natur – og Grete Taarneby som muliggjorde mitt mangeårige ønske om å honorere bestefar ved å få hans fortellinger nedtegnet i trykte bokstaver! 

  John Angard jr.
    2003