 |
Ragnvald
Einbu Multikunstner og bestefar Av
Tor Nørstegård |
| Forord Den 26. juni 1915 var det bryllup i Isumkapellet på Maihaugen. Ragnvald Einbu og Bertha Bakken giftet seg. Isumkapellet ble for første gang brukt til bryllup. Men brudgommen kjente huset godt. Det ble flyttet fra Isum i Sør-Fron, der det hadde stått som låve i mange år. Rester etter gammel maling viste imidlertid at huset hadde hatt en annen funksjon tidligere, og Anders Sandvig trodde det var restene av et middelalderkapell de fant. Ved gjenreisingen som kapell måtte malingen restaureres, og Ragnvald Einbu var rett mann til dette. Han pusset opp den slitte malingen, og malte nytt der det manglet noe. Sommeren 1912 stod det ferdig. Her kom Einbu i kontakt med den storslåtte akantusdekoren fra 1600-tallet, selve opphavet til Gudbrandsdalens yndlingsmotiv i århundrene framover.Møtet med Isumkapellet satte sine spor hos maleren Ragnvald Einbu. Et flott eksempel er peisestua i Maihaugrestauranten, der de store bladkrøllene går som en frise rundt hele rommet. Samarbeidet med Anders Sandvig varte i mange år, og Ragnvald Einbu fungerte nærmest som den første tekniske konservatoren på museet. Han skar i tre, og han malte. Han pusset opp skadede gjenstander og han laget kopier så gode at det er vanskelig å se at det er snakk om en ny gjenstand og ikke en fra middelalderen. Men det var som dekorasjonsmaler Einbu feiret sine største triumfer, og det var i kirkedekorasjonene han virkelig kunne slippe seg løs. Han fikk oppdrag i Gudbrandsdalen, men særlig i Østerdalen står mange av hans kirkeinteriører. Og gang på gang er det arven fra Isumkapellet som har vært inspirasjonen. Og det er særlig som kirkemaler han er kjent blant folk. Der møter vi arbeidene hans, der har han satt sitt preg på interiøret og gitt kirkerommene høytidspreg.Som maler arbeidet han på mange felt, og flere steder laget han malerier med historiske motiver. Motivvalgene kan være vel så interessante som selve utførelsen, men på et sted som Gudbrandsdal folkehøgskole på Hundorp har maleriene hans åpnet en port til historien.Ragnvald Einbu var maler – og han var treskjærer. Han skar mange fine figurer. Han kopierte gamle og han laget sine egne figurer. På sitt beste skar han gode portrettfigurer der både portrettlikheten og personligheten kom godt fram. Han kunne nådd langt på dette feltet, men som med oss alle så rekker vi ikke over alt. Det gjorde heller ikke Ragnvald Einbu, men han nådde over mye. For første gang foreligger nå en samlet oversikt over hans liv og virke, og leseren kan glede seg til å få kjennskap til dette. Lillehammer 30. april 2008 Kåre Hosar |