o_lokalhistorie.gif (1085 bytes)

Utredning for Dovre kommune om Bygdebok for Dovre, framsida

5. Oppsummering kostnadsoverslag

5.1 Innleiing – Snøhetta forlag a.s
5.2 Prosjektleiing (delprosjekt 1, jfr. pkt. 4.8 foran)
5.3 Supplering/kontroll av Gunnar Kaas’ manus (delprosjekt 2, jfr. pkt. 4.1–4.2 foran)
5.4 Familierekonstruksjon ca 1900 – ca 1940 (delprosjekt 3, jfr. pkt. 4.3–4.4 foran)
5.5. Slektshistoria 1940–2000, innsamlingsprosjektet (delprosjekt 4, jfr. pkt 4.5 foran)
5.6 Skriving av gards- og evt. grendehistorier (delprosjekt 5, jfr. pkt 4.6 foran)
5.7 Kart, framskaffing av bilder og andre illustrasjoner (delprosjekt 6, jfr. pkt 4.7 foran)
5.8 Kvalitetssikring (delprosjekt 7, jfr. pkt 4.8 foran)
5.9 Sammendrag – oppsummering

5.1 Innleiing – Snøhetta forlag a.s

Etterfølgende kostnadsoverslag er gjort i form av ei skisse over hvordan Snøhetta forlag a.s., Lesja (med Ola Tovmo, Dombås som en viktig medarbeider) mener å kunne utføre de aller fleste av de skisserte arbeidsoperasjoner (resten kjøpes inn og/eller gjøres på dugnad). Årsaken til at denne innfallsvinkelen er valgt, er at det ellers er tilnærmet umulig å vurdere arbeidsomfanget av de forskjellige arbeidsoperasjonene, uten å vite hvilke personer som skal utføre arbeidet.

Det er mange forskjellige metodiske innfallsvinklet som kan velges, og her må forfatter/redaktør/prosjektleder stå tilnærmet fritt. Våre vurderinger bygger på erfaringene fra arbeidet med «Bygdebok for Lesja» gjennom 15 år, og dessuten de foreløpige erfaringene vi har fra arbeidet med «Bygdebok for Lom» (se note 16).

For ordens skyld vil vi nevne at det sjølsagt er fullt mulig å fullføre prosjektet uten medvirkning av Snøhetta forlag a.s. I så fall vil vi tilrå at det blir engasjert en faglig kvalifisert person som bygdebokredaktør, som da i større eller mindre grad kan bygge sitt arbeid på denne rapporten.

5.2 Prosjektleiing (delprosjekt 1, jfr. pkt. 4.8 foran)

Skal Snøhetta forlag ha et hovedansvar for gjennomføringa omtrent etter det opplegget som er skissert her, vil Arnfinn Kjelland bli vår prosjektleder. Han får i tilfelle det overordna ansvaret for hele gjennomføringa; utarbeiding av framdriftsplan, generell kontakt med bygdeboknemnda, prosjektmedarbeiderne og grendekontaktene, kvalitetssikringa, rapportering, intern møtevirksomhet, orienteringer til publikum o.a. Her må det avsettes tid både til prosjektleder og prosjektmedarbeiderne. Omfanget er til en viss grad avhengig av brutto tidsramme for prosjektet.

Vår erfaring fra arbeidet med Lom hittil er at det ordinært trengs 15 timer pr måned, og i tillegg 20 timer i samband med møter med nemnda hver 3. måned. Dette kan trolig reduseres mot slutten av prosjektet. Med en tidsramme på 3 år gir dette et timebehov på 725.

5.3 Supplering/kontroll av Gunnar Kaas’ manus (delprosjekt 2, jfr. pkt. 4.14.2 foran)

Dette delprosjektet bør altså etter vårt skjønn deles i flere underprosjekter, her ordnet i tilnærma kronologisk rekkefølge, dvs. det første underprosjektet bør iverksettes/fullføres først osv:

  1. Korrekturlesing av tingbøkene ved Ola Tovmo, inkludert klargjøring til gardvis utskrift av alle omtaler av ein eller annan gard. Stipulert omfang av arbeidet: 300 timer.
  2. Klargjøring/tilrettelegging av kildemateriale Gunnar Kaas ikke har brukt (fra før ca 1720, jfr pkt 3.3 foran), ved Ole Sørumgård, stipulert omfang 300 timer.
  3. Tilrettelegging kirkebokfilene 1724-1855 ved Ola Tovmo: timetallet ikke vurdert, satt til 150 timer av hensyn til totalkalkyla.
  4. Gjennomgang hele Kaas’ manuskript, supplering/korrigering fra tilrettelagt kildemateriale (tingbøker, skattelister mm.), ved Ole Sørumgård. Timetallet kan ikke systematisk vurderes før underprosjekta a–c er gjennomført, men blir nå stipulert til 750 timer av hensyn til totalkalkyla. Vi understreker altså at vi foreløpig ikke har noe grunnlag for å si om dette er «tilstrekkelig» til å oppnå tilfredsstillende kvalitet på sluttproduktet. Det kan godt ende opp mot 1000 timer.

5.4 Familierekonstruksjon ca 1900 – ca 1940 (delprosjekt 3, jfr. pkt. 4.34.4 foran)

Også dette delprosjektet bør deles, som nevnt foran, i alle fall slik:

  1. Dataregistrering av kirkebøkene 1925/28–1940, ved Ola Tovmo, 150 timer. Hvis arbeidet må gjøres på Statsarkivet i Hamar, kommer reise/opphold i tillegg.
  2. Rekonstruere alle familier i Dovre 1900–1940, ved Ola Tovmo, 700 timer.
  3. Utplassering/sammenskriving av rekonstruerte familier med Gunnar Kaas’ manus (som er revidert av Ole Sørumgård). En slik operasjon har vi ikke erfaringer med, og det er vanskelig å vite hvor arbeidskrevende den blir. Skjønnsmessig anslag: 500 timer, utføres av Ole Sørumgård eller Ola Tovmo.

5.5. Slektshistoria 1940–2000, innsamlingsprosjektet (delprosjekt 4, jfr. pkt 4.5 foran)

I dette delprosjektet er vi avhengig av betydelig dugnadsinnsats når det gjelder å få inn opplysningene (spørreskjema). Operasjonen bør gjøres i siste fase av et totalprosjekt. Arbeidet med å skrive inn opplysningene i manuskriptet bør gjøre av noen som kjenner systemet. Bjarne Fossøy arbeider nå med nøyaktig tilsvarende oppgave for Lom, og i den forbindelse har vi gjort erfaringer som vil være viktige bl.a. når det skjemaet som skal brukes til innsamling av opplysninger fra de enkelte husstander blir utforma.

Ut fra de foreløpige erfaringene vi har fra arbeidet med Lom, og forutsatt at grendekontaktene kan utføre det arbeidet som forutsettes, ser det ut til å være realistisk å rekne 1 time innskrivingsarbeid pr husstand/skjema, inklusive korrekturer; til sammen 1300 timer. I tillegg trengs forberedelser med grendekontaktene, skjemavurderinger etc. 200 timer, samla behov: 1500 timer.

5.6 Skriving av gards- og evt. grendehistorier (delprosjekt 5, jfr. pkt 4.6 foran)

Her er det uråd på det nåværende tidspunkt å komme med noe konkret forslag – det er helt avhengig av hva slags innhold Dovre kommune kan tenke seg i denne delen. I den foreløpige kalkylen setter vi ett årsverk (1200 effektive arbeidstimer).

5.7 Kart, framskaffing av bilder og andre illustrasjoner (delprosjekt 6, jfr. pkt 4.7 foran)

Dette gjelder altså først og fremst innsamling av bildemateriale, som i stor grad kan/bør gjøres på dugnad. Snøhetta forlag a.s ved Bjarne Fossøy kan bistå i bildebehandlinga, med tanke på mest mulig effektiv tilrettelegging for bokproduksjonen (profesjonell avfotografering, produksjon av foto-CD). Tidsanslag er avhengig av hvor mye som kan gjøres på dugnad. Vi har foreløpig ikke satt opp kostnader for dette arbeidet, i tilfelle det kan gjøres på dugnad.

I tillegg bør/må det som nevnt utarbeides kulturhistoriske kart. Produksjon av slike kart for trykking bør i dag gjøres digitalt, med tanke på videreutnuytting av kartgrunnlag og navnematerialet. En tar utgangspunkt i det økonomiske karverket, og digitaliserer på grunnlag av de kartelement som skal med på det kulturhistoriske kartet. Kostnaden til produksjon av et digitalt kartgrunnlag er av oss i samband med Lom-prosjektet kalkulert til omtrent tilsv. som for å lage manuelle kart slik det ble gjort i Lesja-bøkene. Fordelen med digitale kart er åpenbar; kartene kan utnyttes til mange andre formål, det er mye enklere å korrigere evt. feil, og det blir billigere i trykkefasen. Kostnaden for å lage et digitalt kartgrunnlag for Lom er kr 275 pr km2, i 1998-priser. Arealet som trengs er usikkert, men en burde komme langt med 200 km2.

Arbeidsoperasjonene/kostnadselementene (underprosjektene) er altså:

  1. Innsamling av bilder o.a. illustrasjoner, bilderedaksjon, foreløpig ikke kostnadsberegnet.
  2. Digitalisering av kartgrunnlaget, tjeneste kjøpes av kartfirma, ca kr 60.000.
  3. Innskriving av navn på kartene, på grunnlag av materialet etter stadnamn-prosjektet, eller spesielt innsamla navn. Bjarne Fossøy gjør i dag tilsvarende operasjon for «Bygdebok for Lom». Tidsanslag: 500 timer på kartarbeidet.

5.8 Kvalitetssikring (delprosjekt 7, jfr. pkt 4.8 foran)

Det er problematisk å kostnadsberegne kvalitetssikringa. Mye kommer inn under dugnadsarbeid, og vi rekner korrigeringer i manuskriptet inn i de enkelte delprosjektene, med unntak av delprosjekt 4. Spørsmålet er om det finnes fagkompetanse i bygda på språk og stadnavn, som kan/vil ta disse oppgavene som dugnad, eller om de må kjøpes. For Lesja’s del var lærer Audun Einbu språkkonsulent, etter eget ønske uten godtgjøring. Det bør undersøkes om en pensjonert norsklærer e.a. kan gjøre samme jobben for Dovre. Professor Jørn Sandnes var stadnavn-konsulent for Lesja, uten godtgjøring. Han er nå pensjonist, og neppe interessert. Et godt alternativ hvis det ikke finnes innabygds kompetanse er Tore Larsen ved Navnekonsulenttjenesten, Universitetet i Oslo, som er fra Dombås, eller Sigurd Nordlie ved Institutt for nordistikk og litteraturvitskap, samme sted, som er fra Kjøremsgrende og skreiv hovedoppgave om stadnavnene der.

Arbeidsoperasjonene/kostnadselementene (underprosjektene) er altså:

  1. Språk- og stadnamnkonsulentarbeid, må gjøres på dugnad eller kjøpes utenom Snøhetta forlag.
  2. Utsending av manuskript og kart til alle husstander, og korrigering etter innkomne merknader, anslag 200 timer.

5.9 Sammendrag – oppsummering

Se vedlegg 1. Vi understreker at time-kalkylene er foreløpige. Særlig delprosjekt 2d er i praksis umulig å kalkulere, pga at delprosjekt 2a-c må fullføres før en kan gjøre prøvearbeid. For delprosjekt 4 forutsettes det betydelig dugnadsinnsats.