| Utredning for Dovre
kommune om Bygdebok for Dovre, framsida 3. Gards- og slektshistorie bygd på manuskriptet til Gunnar Kaas |
||
| 3.1
Innleiing – innhald 3.2 Kaas' metode for utarbeiding av slektshistoria 3.3 Sterke og svake sider ved Kaas' manuskript 3.4 Publisering av Kaas' manuskript slik det er 3.5 Utbygging av Kaas' manuskript til ei tilnærma fullstendig gards- og slektshistorie 3.6 Deloperasjoner eller -prosjekter Gunnar Kaas har altså under fullføring det en kan kalle et manuskript til ei gards- og slektshistorie for Dovre kommune. Manuskriptet er ordna gards- og bruksvis, og inneholder ei svært kortfatta innleiing og så de familiene Kaas har funnet har bodd på hvert bruk/hver plass. Under hver familie har Kaas tatt inn informasjon fra visse kildetyper (odelseiendom, prøvematrikkelen 1723, skifteopplysninger), kommentarer om enkeltpersoner henta fra kirkeboka o.a., eller ei drøfting av yrkesnemning, slektssamband, opplysninger i andre bygdebøker m.m. Det er en del tekstbehandlingsmessig «rot» i oppsettet (spesielt unødvendige linjeskift og ordmellomrom), uten at en kan klandre en såpass voksen kar som Kaas for at han ikke har satt seg inn i datamaskinens mange finesser. Det er tvert i mot imponerende at han har tilegna seg såpass edb-kunnskaper som han har, og arbeidet med å «rydde opp» i datafilene for videre behandling vil ikke være omfattende. Oppsettet likner Lesja-bøkene, men skiller seg fra de på en del viktige punkt. De viktigste skilnadene mellom Kaas’ oppsett og Lesjabøkene er:
3.2 Kaas' metode for utarbeiding av slektshistoria Ei vurdering av kvaliteten på Kaas’ manuskript må bygge på en gjennomgang av de arbeidsmetodene han har nytta. Først da kan en gjøre seg opp en mening om hva som evt. må komme i tillegg, for å nå opp til ønsket kvalitetsnivå på verket som helhet. Kaas starta arbeidet med å skrive av informasjon om foreldre og barn i samband med dåpen (fra kirkebøkene), på lapper med plass til en familie. Han arkiverte lappene i mapper på gardsnavn, og sjekket disse for hver innførsel. Personer uten gardsnavn ble ført på egne lister. Familieopplysninger fra dødsboskiftene er gjennomgått og ført over på lappene. Kaas har på denne måten gått igjennom dåps-, vigsels- og gravferdslistene, fram til ca 1750. Videre framover mot 1801 ble familieopplysningene ført på edb-liste fra folketellinga 1801 (der familiene som bodde i bygda på den tida er lista opp). Videre utover 1800-tallet er opplysningene ført på egne lister for hvert bruk. For denne perioden har han også brukt inn- og utflytterlistene, Arnfinn Engens liste over emigrantene (EDB-versjonen) og folketellingene 1865, 1875 og 1900. Av eldre materiale har Kaas altså brukt skifteprotokollene (starter i 1658) og manntallet fra 1664. 3.3 Sterke og svake sider ved Kaas' manuskript I prinsippet er overnevnte metode tilfredsstillende, sjøl om den ikke er helt «etter boka» når det gjelder hvordan kildehenvisninger bør føres o.l. Det er likevel neppe av vesentlig betydning for kvaliteten av arbeidet. Så langt vi kan se, er det Kaas har gjort fullt på høyde med tilsvarende arbeid andre steder, og med visse forbehold godt nok til at en kan si at perioden fra først på 1700-tallet og fram til ca 1900 er rimelig godt dekket. Han har også elementer fra perioden 1660–1720-åra, og de første åra av 1900-tallet (pga. bruk av kirkebøker til 1905/07).Problemet er at Kaas’ manuskript likevel bare dekker en del av det ei moderne gards- og slektshistorie bør inneholde (jfr pkt 2.4–2.8 foran). Det viktigste som mangler er:
I tillegg er det ei viktige kilde til perioden 1720-åra – 1800 Kaas ikke har brukt, og som vanskelig kan utelates: tingbøkene (rettsprotokollene). Det har også i den seinere tid dukket opp ei ny kilde som bør utnyttes: ekstraskattemanntallet fra 1762 (framskaffet fra Riksarkivet av A. Kjelland i 1997). En del av de kildene som ligger rimelig lett tilgjengelig i Lesja bygdebokarkiv (de fleste i avskrift ved Per Berg), og som også dekker Dovre, ser det ikke ut til at Kaas har benyttet. Det gjelder i alle fall skoskattelista fra 1711, husmannsmanntallet fra 1720- og 30-åra, jordavgifts-takseringa i 1803, sølvskattelista 1816 (ikke avskrift) og skolekasse-manntalla fra 1820- og 30-åra. 3.4 Publisering av Kaas' manuskript slik det er Det kan komme opp spørsmål om ikke Kaas’ manuskript kan publiseres i den form det er i dag. Det finnes eksempler på at gards- og slektsbygdebøker deles på en anna måte enn den vanlige, slik det er gjort i Lesja. I Ørsta på Sunnmøre inneholder bind 1 bare reine slektsrekker fram til 1900. Bind 2 skal inneholde fortsettinga, reine slektsrekker etter 1900. Bind 3 skal så inneholde gardshistoria. Denne måten å organisere publiseringa på har den fordelen at en får visse salgsinntekter relativt tidlig i prosjektet. Ulempen er sjølsagt at for å finne stoff som de fleste mener hører naturlig sammen, dvs. alt som gjelder et gardsbruk, må leseren lete i (minst) 3 forskjellige bind. (En «fordel» for utgiver er sjølsagt også at alle «tvinges» til å kjøpe alle bind, for å ha det stoffet som gjelder en gard/grend osv.I alle fall vil vi tilrå at Kaas’ manuskript blir utbygd slik at det er fullstendig fram til 1880-åra, før en evt. vurderer en slik publisering. 3.5 Utbygging av Kaas' manuskript til ei tilnærma fullstendig gards- og slektshistorie Et slikt prosjekt er komplisert og arbeidskrevende, men fullt mulig. Vi er altså ikke i tvil om at Kaas' arbeid er et godt utgangspunkt for ei fullstendig gards- og slektshistorie for Dovre. Men før bearbeidingsprosessen kan starte er det imidlertid relativt mange valg som må foretas, valg som har konsekvenser for den arbeidsmengden som vil kreves. Disse valgene må gjøres av noen som har myndighet til å gjøre dem, dvs. på vegne av den som skal stå som ansvarlig utgiver. Problemet er at det er vanskelig, om ikke umulig, å gjøre slike valg før det er besluttet å igangsette prosjektet. I de etterfølgende avsnittene forsøker vi å gjøre greie for de arbeidsoperasjoner som etter vårt skjønn må gjøres, hvilke som bør gjøres og hvilke som kan gjøres eller utelates uten at det får avgjørende konsekvenser for sluttproduktet (men som likevel kan ha mye å si for «finish»-en).3.6 Deloperasjoner eller -prosjekter Det er etter våre erfaringer en stor fordel å bryte et så stort prosjekt som utarbeiding av ei komplett gards- og slektshistorie for Dovre ned i deloperasjoner elle -porsjekter. Utgangspunktet er her at Gunnar Kaas fullfører sitt arbeid. De arbeidsoperasjoner som da gjenstår er:
I de neste avsnittene vil vi komme nærmere inn på disse delprosjektene, medreknet de viktigste valgene som må gjøres før prosjektene blir igangsatt. Det er ellers viktig å merke seg at flere av disse kildeseriene er relevante for flere av de arbeidsoperasjonenen som må utføres. |
||