| Utredning for Dovre
kommune om Bygdebok for Dovre, framsida 1. Innleiing |
||
| 1.1
Bakgrunn 1.2 «Bygdebok for Lesja, gards- og slektshistoria», forarbeid 1.3 «Bygdebok for Lesja, gards- og slektshistoria», utskriving og ferdiggjøring 1.4 Spørsmål som må avklares 1.5 Sammendrag Ca. 1980 starta Gunnar Kaas på helt privat basis opp et slektshistorisk arbeid som etter hvert omfattet hele nåværende Dovre kommune, for perioden som dekkes av kirkebøkene 1724–1905/07. I 1986 ble ei fellesnemnd for Lesja og Dovre kommuner enige om at det skulle utarbeides ei allmenn bygdehistorie for kommunene som et fellesprosjekt, der første bind skulle handle om tida fram til kommunedelinga i 1860, og de to neste om hver av kommunene etter 1860. Seinere vedtok Lesja å utsette i gangsetting av dette prosjektet til gards- og slektshistoria var fullført, noe som skjedde i 1996. Høsten 1996 ble det så gjennomført et utgreiingsarbeid av kommunene, der planen fra 1986 ble revidert og framlagt for politisk behandling på nyåret 1997. Den ferdige gards- og slektshistoria for Lesja har medført en viss interesse for å få ei bygdebok av denne typen også i Dovre. Høsten 1996 ble det inngått en avtale mellom Gunnar Kaas og Dovre kommune der han skulle skrive inn det materialet han har samlet på tekstbehandling. Avtala regulerte også en del andre forhold omkring bruken av materialet i ei eventuell gards- og slektshistorie for Dovre (dokument 1). Kulturkonsulent Jon Vegard Lunde kalte deretter inn Ola Tovmo og Arnfinn Kjelland til et møte 2. januar 1997 der følgende skulle drøftes:
På møtet ble så følgende element drøfta (dokument 2):
Møtet konkluderte bl.a. med at det måtte settes ned ei nemnd som kan gå nærmere inn i problemstillingene omkring tids- og ressursbruk, historielagets vurdering av dugnadsviljen i bygda i lys av at også allmennhistoria kan forutsette dugnadsarbeid (lesing av avisfilm o.l.). I rådmannsvedtak sak 99/97 ble så Ola Tovmo og Arnfinn Kjelland engasjert til «å omfangsberegne utført og gjenstående arbeid med gards- og slektshistorie for Dovre» (dokument 3). Det ble ikke oppnevnt egen bygdeboknemnd. Etter avtale står Arnfinn Kjelland for denne rapporten, mens Ola Tovmo har bidratt med grunnlagsdata for avsnitt 5, kostnadsoverslag, særlig pkt 5.3 og 5.4.Et førsteutkast til denne utredninga ble så lagt fram for den politiske og administrative leiinga i Dovre kommune i møte 21. juli 1998. Dette er nå versjon 2, justert etter de kommentarer som kom fram i dette møtet. 1.2 «Bygdebok for Lesja, gards- og slektshistoria», forarbeidBygdebokarbeidet i Lesja starta formelt i
1972, da Lesja kommune kjøpte inn arkivet etter avdøde overlærer Per Berg, Hamar (f.
på Steinbakken på Lora), og oppnevnte bygdeboknemnd. Per Berg hadde da arbeidet med
historisk materiale fra Lesja, Dovre og store deler av Gudbrandsdalen i nærmere 70
år(!), og hadde på oppdrag skrevet et større antall gards- og slektshistorier for
enkeltgarder, i alle fall i Lesja, men sannsynligvis også for andre deler av dalen. Han
hadde gjort et betydelig arbeid med avskriving av eldre kildemateriale (mangfoldige
årsverk). Av interesse for andre bygder enn Lesja – særlig Dovre – er
spesielt: I tillegg kommer en lang rekke andre avskrifter, som i
hovedsak knytter seg til Lesja (men en god del berører også Dovre). Sist i 1970-åra ble to personer med lokal tilknytning
(Egil Mølmen og Arne Amundgård) engasjert for å skrive ut stoffet etter Per Berg slik
at ei gards- og slektshistorie kunne utgis. Dette arbeidet stoppet opp, og i 1981 ble
Arnfinn Kjelland engasjert til å fullføre arbeidet. Hovedelementene i ei gards- og slektshistorie blir nærmere
drøftet i avsnitt 2 nedafor. Det viktigste er at alle de hundretusenvis av
enkeltopplysninger kildene inneholder, blir ført sammen på en tilstrekkelig presis og
nøyaktig måte, slik at forfatteren har oversikt over hva kildene forteller om en bestemt
gard, husmannsplass o.l., og kan stole på at opplysninger ikke er feil- eller
dobbeltregistrert, før han begynner reinskrivinga. Arnfinn Kjelland påpekte raskt at sammenføringen av slike opplysninger for Lesja var mangelfull, spesielt den såkalte familierekonstruksjonen (se pkt 2.5 nedafor, gjelder sammenføringen av alle enkeltopplysningene i kirkebøkene). Nemnda var enig, og Kristian Anseth, Lesja, ble engasjert i ca tre år for å «kontrollere» slektsopplysningene i det gamle manuskriptet mot kirkebøkene (i ettertid ser det ut til at familierekonstruksjonsarbeidet burde vært gjort om igjen fra botnen). Arnfinn Kjelland skreiv så grende- og gardshistoriene i bøkene helt fra nytt, og bearbeidet og føyde inn alle familieopplysningene. Disse ble i betydelig grad supplert ved utsending av skjema og manuskriptutkast til «høring». I tillegg ble det gjort et betydelig arbeid med innsamling av bilder til bøkene, dokumenter, intervju av eldre mennesker o.l. Kjelland arbeidet ca. 10 årsverk med fullføringa av de tre binda som nå utgjør «Bygdebok for Lesja. Gards- og slektshistoria». Det må likevel presiseres at arbeidet med Lesja i all hovedsak ble gjort med manuelle metoder, altså uten spesielt mye bruk av EDB utenom tekstbehandling. De muligheter dagens maskin- og programvare gir for tids-innsparinger er betydelige, når prosjekt blir systematisk planlagt med tanke på utnytting av ny teknologi. Jfr. pkt. 2.6–2.8 nedafor: ønskeleg omfang av gardshistoria, hvordan føre familiene mhp. yrkesopplysninger, utflytting osv., hvor langt fram i tid skal familieopplysningene føres o.a. Vår råd er altså å lage en mal for verket som i prinsippet er lik den som ble fulgt for Lesjabøkene, med noen forenklinger. For å fullføre verket etter at Gunnar Kaas er ferdig med innskriving av manuskriptet må det gjøres en del arbeidsoperasjoner. Disse kan deles i to:
De arbeidsoperasjonene som krever faglig kompetanse er etter vår mening:
De arbeidsoperasjonene som kan utføres uten særskilt krav til faglig kompetanse er etter vår mening:
|
||